59°13′01″N 10°31′50″Ø
Vestre Bolæren
På denne øya kan du se spor etter mennesker fra opptil 3800 år siden og frem til i dag. På toppen av Vestre Bolæren finner du den aller største gravrøysa i nasjonalparken.
Introduksjon og generell info om Vestre Bolærne
Vestre Bolærne er den vestligste av de tre største øyene i øygruppa Bolærne i Færder kommune. Øya har et areal på 0,425 km².
Det høyeste punktet på Vestre Bolærne er 50 meter over havet. På denne åsen er det ei gravrøys fra bronsealderen/jernalderen som har status som freda kulturminne.
Vestre Bolærne var den siste av øyene i øygruppa som ble frikjøpt fra Forsvaret. Fram til dette fungerte den som lager, og hadde over 20 000 m² med haller og tunneler sprengt inn i fjellet. Øya eies nå av Færder kommune. Den har omfattende bebyggelse, som hovedsakelig er leid ut til næringsvirksomhet og allmennyttige aktiviteter.
Langs Jensesundet nordøst på øya er det havn og spaservei og en rekke bygninger som ble oppført av Forsvaret.
Kalveenga, som også befinner seg nordøst på øya, har gode bade- og teltmuligheter. Det er merka kyststi rundt øya.
Fiskeri- og kystdepartementet etablerte 19. september 2006 fire bevaringsområder for hummer på Skagerrakkysten, ett av disse ligger ved Vestre Bolærne.
Attraksjoner
•
Friluftsliv / Naturen
•
Historie
•
Overnatting og spisesteder
•
Attraksjoner • Friluftsliv / Naturen • Historie • Overnatting og spisesteder •
Gravrøyser
På Vestre og Mellom Bolæren ligger det gravrøyser fra bronsealderen, eller kanskje de er fra jernalderen. Det skal ha vært gravrøyser på Østre Bolæren også, men de er ødelagt av den militære byggeaktiviteten. Gravrøysene er de eldste kulturminnene vi har i disse områdene. De ligger på de høyeste punktene på øya. Det pleier ikke å være bevart gravgaver i dem ettersom luft og vann har hatt fri tilgang helt siden de ble reist.
På Kalveenga, som ligger litt lenger nordover, kan du se rester av hustufter.
På denne øya kan du se spor etter mennesker fra opptil 3800 år siden og frem til i dag. Gravrøysen ligger på øyas høyeste punkt. Fotograf: Thorbjørn Vesstby - CC BY-SA Lisens
Fotograf: Thorbjørn Vesstby - CC BY-SA Lisens
Barlind
Barlind (European yew, Taxus baccata) er et giftig og sjeldent bartre. Barlind er sjelden i Norge, men finnes på enkelte steder langs Oslofjorden, på begge sider av fjorden. På Vestre Bolærne og på flere andre øyer i Færder er det vanlig med barlindtrær.
Barlind vokser langsomt og kan bli meget gammel. I Norge kan den bli over 1000 år. Som regel er det egne han- og hun-trær, men det kan finnes enkelte eksemplarer med både han- og hun-blomster. Huntrærne får røde bærkongler som spres ved hjelp av fugl. Bortsett fra frøkappen, inneholder alle deler av barlind giftstoffet taxin. Hester er svært ømfintlige for denne giften, mens rådyr beiter på barlind.
Det gammelnorske navnet barlind er yr. Veden er uvanlig seig og sterk. Den ble derfor tidligere mye brukt til buer. Barlind har også vært brukt til kjørler og treskjæringsarbeid. I dag er den ettertraktet på grunn av det vakre baret som prydtre og til dekorasjoner. Kilde: Miljødirektoratet, Wikipedia
Kystfuruskog
Landskapet på Vestre Bolæren er preget av glattskurte svaberg, små sandstrender, tett kystvegetasjon og vakker kystfuruskog.
Bartreet furu er dominerende på de indre områdene på øya Vestre Bolærne.
Kystfuruskogen er en karakteristisk naturtype for skjærgården og gir ly for vær og vind. Trærne, ofte krokete og vindskjeve, står tett sammen og danner små lommer av grønt mellom svabergene. I disse eldgamle skogene finner et rikt utvalg av arter mat og ly. Kystfuruskogen er tilholdssted for flere fuglearter, insekter og smådyr, og om sommeren fylles den av duften av furunål og salt sjø. Vegetasjonen i skogbunnen er ofte lavtvoksende, med innslag av lav, lyng og einer som trives i det barske klimaet.
Her vil du oppdage en skog som består av både unge og gamle trær, samt falne stokker i ulike stadier av forråtnelse. Dette skaper rike og mangfoldige leveområder for sopp, moser, insekter og fugler. Skoger er de mest artsrike habitatene i Norge, hvor en tredjedel av artene finnes i råtnende tømmer. I de høyere områdene på øya dominerer de hardføre furutrærne. Disse trærne krever ikke mye vann eller næring, så lenge de får nok lys. Furutrær vokser mange steder også i andre tørre og røffe områder i Færder.
Jensesund
Velkommen til øyas koselige møteplass
Sted: 59° 12′ 51,91″ N, 10° 32′ 7,96″ Ø
Fotograf: Peter Fiskerstrand - CC BY-SA 3.0
Overnatting og spisesteder
-
Jensesund havnekro
Havnekroen er åpen alle dager i skolens sommerferie 10:00–23:00 (kjøkkenet til kl. 21:00). Normalt åpner havnekro sesongen fra påsken og holder åpent frem til midten av september eller litt ut i oktober. Utenfor sommerfeien holder havnekroa åpent i helgene. Jensesund havnekro serverer enkle, smakfulle og hjemmelagde retter som for eksempel rødspette. entrecote, fiskesuppe, sandwicher og eplekake. Havnekroen har også alle rettigheter. Jensesund kan også by på overnatting i enkle, men koselige hytter. Det vil i år være muligheter å booke ukedager også fra og med påske. Siden det i ukedagen ikke går ferje, før til sommeren. må man derfor ordne med egen transport ut til Jensesund. Det er flere aktører i området og trenger du i tilfelle hjelp så bare kontakt oss så skal vi bistå.
Kroa vil heller ikke være åpen i ukedagene før til sommeren, men vi er tilstede og kan komme med tilbud på måltider hvis det er ønskelig. Ellers så er det fult utstyrt felleskjøkken som er åpent.
Så ønsker du noen stille og rolige dager der du kan ta fiskestanga bort på odden og ta noen kast, gå en tur rundt på øya eller ta robåten over til Mellom Bolæren eller bare rett og slett bare slappe av er det bare til å booke seg inn.
-
Jensesund gjestehavn
På Vestre Bolæren finnes det også en gjestehavn. Gjestehavnen ligger i sundet mellom Vestre- og Mellom Bolæren. For at flest mulig skal få glede av øya, er båtplassene i Jensesund gjestehavn tilgjengelige for inntil tre døgn sammenhengende.
Havnegebyr 2025
I perioden 22.06-31.08.2024 innføres havnegebyr på 100 kroner pr. døgn. Betaling med Vipps. Søk opp ”Vestre Jensesund ” eller nummer 612119. Gjestehavnen administreres av Jensesund havnekro.
Innseiling og maritime forhold:
Jensesund ligger mellom øyene Vestre Bolærne og Mellom-Bolærne. Innseilingen er uproblematisk, men vær obs på grunne områder som er godt avmerket i sjøkartet. Enkleste adkomst er fra nord, mellom Jenseskjær og Mellombolæren. Det er mye trafikk i sundet på godværsdagene i høysesong.
Overnatting
•
Vestre Bolærne
•
Koselige hytter
•
Bestill nedenfor
•
Overnatting • Vestre Bolærne • Koselige hytter • Bestill nedenfor •
Aktiviteter og friluftsliv
Badestrender
På strendene ved Kalvenga nytes deilige sommerdager. En nordvendt og sydvendt strand på hver sin side av sletten Her er det også slåttemark og rester etter tidligere bosetting.
Kyststien
Kyststien går i en runde fra bryggeområdet langs strandpromenaden og gjennom den fredede barskogen over toppen av øya. Lengden er på ca. 1.7 km
Fiske
Flotte forhold for stangfiske, nær sagt fra hvor som helst langs vannkanten rundt øya. Finn deg en egnet plass du liker, så krysser vi fingrene for god fiskelykke.
Turer med kajakk
Øyriket Bolærne er et paradis for padlere av kajakk. Skjærgården er som skapt for padlere, og byr på et utall øyer som innbyr til både pauser og overnattinger. Det unike med skjærgården øst for Nøtterøy og Tjøme er at øyene ligger svært tett inntil hverandre Her kan man få varierte padleopplevelser, fra padling i skjermet farvann mellom øyer og skjær og til mer eksponerte turer.
Video ovenfor er produsert av Festningsverk Militærhistorie
Natos våpenlager
På øya Vestre Bolærne ble det oppført et gigantisk fjellanlegg under den kalde krigen. Endeløse tunneler og store fjellhaller skjuler seg her. I dag står hele det militære anlegget som Nato brukte som våpenlager øde og forlatt.
Vestre Bolæren er full av "ruiner" fra den kalde krigen. Over hele øya ligger det etterlatenskaper fra tiden da øya var en del av Bolærne fort. I fjellet er det sprengt ut et gigantisk lager på over 20 000 kvadratmeter. Her oppbevarte Nato stridsmidler under den kalde krigen.
Under den kalde krigen utgjorde Bolærne sammen med Rauøy fort Bolærne-Rauøy-linjen som skulle hindre en fiende i å trenge inn i Oslofjorden. I tillegg til kanoene ble det lagt ut et kontrollerbart minefelt i Huikjæla i fredstid. Minestasjonen ligger på Vestre Bolærne.
Ved mobilisering skulle det legges ut et ukontrollerbart minefelt mellom Rauøy og Bolærne, slik at skipstrafikken måtte gå mellom fastlandet og hhv. Rauøy eller Bolærne. Under hele den kalde krigen var enten Bolærne eller Rauøy fort beredskapsfort hvor hovedstridsmidlene skulle være klare til å åpne ild på 30 minutters varsel. I 1981 ble kravet redusert til 4 timer.
Hva var årsaken til at Bolærne ble militært område?
Fra midten av 1800-tallet pågikk en diskusjon om forsvaret av Marinens hovedbase i Horten og Kristiania. Etterhvert vant en utbygging av Tønsbergområdet fram og regjeringen gikk i 1914 inn for utbygging av en frontalsperre mellom Bolærne og Rauøy. Fortene med minebelte tvers over fjorden skulle stanse eventuelle angripere. Bolærne og Rauøy ble innkjøpt av Forsvaret i 1916. Etter ubåtkrisen og en økende fare for norsk deltakelse i første verdenskrig ble utbyggingen av fortene på Rauøy og Bolærne framskyndet. Utbyggingen ble startet av Marinen, men overført til Festningsartilleriet som var underlagt Hæren. Selve fortet ble bygget ut på Østre Bolærne. Vestre Bolærne har hovedsakelig vært benyttet til lager, og Mellom Bolærne til øvingsvirksomhet.
Kilder og referanser
Oslofjordens friluftsråd, Norsk entomologisk forening, Wikipedia, Forsvarsbygg, festningsverk.no, Vestfold Fylkeskommune, Færder kommune, Mellem-Bolæren venneforening
